Pasofinos Lurifax 18.09.2006 - 17.09.2013
Ja, dette har jeg ikke orket å skrive om før nå, selv om dette er noe vi har forberedt oss på i mange år...
Lurifax vandret over regnbuen tirsdag i forrige uke...
Han ble 7 år gammel.
Han har som de fleste vet, hatt sterk grad med albuedysplasi, og har holdt seg i form ved mange turer i skogen med flokken og jevnlig behandling med bla akupunktur.
Han har vært min prøvekanin i det meste.
Her prøver vi felt, det var veldig gøy. 
Og vi fikk noen starter i eliteklassen, her fra Norsk Vinner 2012
Han var en fantastisk hund å gå med. Var et vimsehue, men jo mer støy og bråk det var rundt oss, jo mer klarte han faktisk å følge med meg
Når vi startet med lydighet, hadde jeg problemer med felles og alle de andre bli-øvelsene... La opp "feller" på trening, med innkalling av andre hunder foran han, og han lå som en "gud".
Helt til vi var innafor ringbåndet, da rakk jeg aldri snu meg,
før han kom etter meg.... 
Men jeg fikk masse tips, og en dag kom vi oss over den magiske 160 poengsgrensen og startet i kl 2. Da løsnet det!
Da var det skjult fører på felles, så han måtte jo bare vente til jeg kom, og det gikk bedre. Vi fortsatte, og fikk opprykk til kl 3 og debuterte på Nesbyen.
Husker da han kom inn med neseprøve i flere biter, og fikk en smultring for den
Fikk opprykk til eliten i Vikingeskipet på Hamar. Det var supergøy!!! :D
Da var oppdrettern til Jeanie der og stilte mammaen til Jeanie. Og vi var et skikkelig på nett der! Det var vel den beste konkurransen vi gikk.
Og vi gikk litt på kurs og lærte masse, så han var virkelig min prøveklut
Det siste året, ble han penjonert fra lydighetskonkurranser.
Han synes det var gøy, men fordi jeg har gjort masse feil oppigjennom årene, fikk han bare mer lyd når vi gikk, og det slås sterkt ned på... Så da ble det kun trening for oss for gøy Men det var kos!
Masse turer med resten av flokken ble det også
Og han var alltid flink med små valper...
Her er han med Risky Business...
Litt før vi skulle få Julianne, dro han på gården til mamma og pappa, så det ble mindre jobb for oss når vi skulle på sykehuset.
Han trivdes så godt hos de, og de med han, at han fikk sine siste måneder som enebarn med full oppmerksomhet hele tiden. 
De gikk på tur og koste seg masse.
Men etter en stund borte fra flokken, begynte han å vise smerter i kroppen sin...
Så da visste vi at den siste turen nærmet seg....
Mandag 16. sept kom pappa hjem til oss med han, og vi tok en tur i skauen for å se hvordan han var. Tok kun med Apple da, så han ikke måtte late som ovenfor Jølle...
Det var en Lurifax som hadde blitt myyyye eldre på kun få mnd... Og han viste oss at han hadde vondt. Så det ble den siste turen hans til stokken med oss...
Så vi håper han har funnet Jeanie...
For jeg har funnet stjernene etter de begge... 